Bestill time
Vi har åpent for drop-in blodprøve og sædprøve alle hverdager 08:30-14:30 (lunsj 12-12:40). Velkommen!

Eggdonasjon i Norge til par - Ingen ventetid

Vi på Klinikk Spiren i Trondheim tilbyr assistert befruktning med eggdonasjon fra norske donorer. Vi kan etter dagens lovgivning tilby eggdonasjon fra godkjent eggdonor til heterofile par, og behandling med eggdonasjon fra partner til to kvinner i et parforhold.

Vi har opparbeidet oss god kompetanse på assistert befruktning med eggdonasjon siden eggdonasjon ble lovlig i Norge. Vi er stolte av å ha utført behandlingen som resulterte i det første barnet som ble født med eggdonasjonsbehandling i Norge.

En kvinne som holder leier sin baby, behandling med eggdonasjon

Hvem kan tilbys assistert befruktning med eggdonasjon?

Behandling med eggdonasjon i Norge kan tilbys til ufrivillig barnløse heterofile par som er gift eller samboende der kvinnen mangler befruktningsdyktige egg. Årsaker til dette kan være for tidlig overgangsalder, tidligere kreftbehandling, dårlig eggkvalitet, at eggstokkene er fjernet ved en operasjon eller fordi kvinnen er født uten eggstokker.

To kvinner i et parforhold kan etter dagens lovgivning ikke motta eggdonasjon fra en anonym eller kjent tredjepart. Et par med to kvinner kan derimot donere egg til hverandre og få egget befruktet med sæd fra godkjent sæddonor.

Hos kvinner med redusert eggkvalitet på grunn av alder kan eggdonasjon være en god behandling for å lykkes med å bli gravid. Befruktede egg må i følge bioteknologiloven benyttes innen kvinnen fyller 46 år og paret skal vurderes med tanke på medisinsk og psykososial egnethet.

Dersom dere vurderer assistert befruktning med eggdonasjon, anbefaler vi at dere leser informasjonen nedenfor som beskriver de ulike trinnene i prosessen.

Hva er eggdonasjon? Eggdonasjon kort forklart

Eggdonasjon er en form for assistert befruktning der egg hentes ut fra en kvinne som donerer sine egg til en annen kvinne eller par som ikke kan få barn med egne egg.

Eggdonasjon har vært mulig i de fleste europeiske land i en årrekke. I 2020 ble det vedtatt at eggdonasjon også blir lovlig i Norge med virkning fra 1.januar 2021. Dette medfører at norske par ikke lengre trenger å reise til utlandet for behandling med eggdonasjon.

Det er mange fordeler med å motta eggdonasjon-behandling her hjemme med tanke på kommunikasjon og enklere logistikk knyttet til besøk ved klinikken. Det er imidlertid viktig at dere er godt informert om hva eggdonasjon innebærer, både for deres egen del og for det fremtidige barnet sin del. Vi på Spiren har over mange år satt oss grundig inn i denne metoden og var tidlig ute med godkjenning og kunne i mai 2022 markere fødsel av det første barnet født med hjelp av eggdonasjon i Norge.

Eggdonasjon uten ventetid
Hos oss kan du motta eggdonasjon med engang.

Slik går vi frem ved eggdonasjonsbehandling

Eggdonasjonsbehandling trinn for trinn.

Før behandlingen kommer paret som ønsker barn til en konsultasjon hos legen. På denne konsultasjonen får man nødvendig informasjon om eggdonasjon, behandlingen og aspekter rundt denne. Gynekologen tar en innvendig ultralyd av kvinnen for å se at alt ligger til rette for behandling. Samme dag leverer mannen en sædprøve som prepareres og fryses ned, slik at den er klar til bruk når donors egg skal hentes ut. Vi befrukter flere egg samtidig slik at man øker sjansen for en vellykket befruktning.

Før behandlingen må paret også utredes. En slik utredning innebærer samtaler, prøver og vurdering av parets omsorgsevne.

Når vi har funnet en donormatch blir det stimulert egg fra donor, og disse befruktes med sædprøven som vi har liggende nedfrossen på klinikken. Befruktningen foregår under stabile forhold i et varmeskap med kameraovervåkning (embryoskop). Den erfarne embryologen kan dermed vurdere om hvert enkelt av de befruktede eggene er egnet for nedfrysing. Denne metoden krever lang trening og tilvenning hos personalet. På Spiren har vi lang erfaring med bruk av Embryoskop og alle befruktede egg under utvikling dyrkes i denne spesialiserte inkubatoren.

Befruktede egg (embryo) dyrkes i 5 dager før de fryses ned. Når vi har embryo på frys får det aktuelle paret beskjed om hvor mange embryo de har fått på frys.

Vitrifikasjon/frys: Befruktede egg som er av god kvalitet kan fryses ned. På Spiren benytter vi den mest moderne og trygge fryseteknologien, denne kalles vitrifikasjon. Dette er en metode som stiller store krav til fingerferdighet hos embryologen. De befruktede eggene vurderes individuelt og kan fryses på ulike modningsstadier. Dette er gunstig for paret da tidspunkt for tilbakeføring etter opptining blir fleksibelt og robust.

Etter man har fått embryo på frys kan man begynne å planlegge stimulering av kvinnen for å sette tilbake embryoet.

For å gjøre livmoren klar til å ta imot et befruktet egg må kvinnen bruke tabletter eller et østrogenplaster som settes på huden og skiftes annenhver dag. Etter 10-12 dager møter man til en ultralyd for å se om slimhinnen er tykk nok og klar for å ta imot det befruktede egget. Dersom alt ser fint ut på denne ultralyden planlegges det tilbakesetting noen dager senere, og man får beskjed om å starte opp med progesteron, vaginaltabletter som settes i skjeden. Medisinene kvinnen bruker skal hun bruke til svangerskapsuke 10+0

Etter ultralyden får man vite når man skal komme tilbake til tilbakesettingen. Det beste embryoet tines samme dag som det settes tilbake til kvinnens livmor. Prosedyren er smertefri, og gjøres med skånsom hånd av våre gynekologer. Embryoet vil nå kunne feste seg i livmorslimhinnen og utvikle seg videre, på samme måte som etter en vanlig befruktning. Dersom det er flere egnede embryoer, kan de spares til senere og settes tilbake til kvinnes livmor på et senere tidspunkt.

Vi setter av medisinske årsaker alltid inn bare ett embryo av gangen.

Etter tilbakesettingen fortsetter kvinnen med medisinene hun bruker, både østrogentabletter/plaster og progesteron i form av vaginaltabletter. Dette gjør forholdene inne i livmoren optimale slik at embryoet skal kunne feste seg.

Bivirkning av disse medikamentene kan være ømme bryster, murring i mage/korsrygg, kvalme, lett hodepine osv. Mange sliter også med økt utflod i denne perioden, det kommer som regel av at rester av vaginalgelen/kapslene skilles ut. Kvinnen får allikevel riktig dose medisin. Skyll gjerne bort restene før neste dosering. Dersom kvinnen får mye ubehag med kløe/svie tar hun kontakt med oss.

Støttebehandlingen vil hos noen utsette menstruasjonen, så det at man ikke har begynt å blø, er dessverre ikke et sikkert tegn på at man er gravid.

Vi anbefaler at man forsøker å leve så vanlig som mulig de 14 dagene man venter på å teste. Man kan gjøre det kroppen er vant til. Vi anbefaler videre at kvinnen unngår alkohol og smertestillende slik som Ibux og Voltaren i tiden før testing.

Noen vil gjerne ta en hjemmetest så tidlig som mulig. Selv om ventetiden føles veldig lang, er det likevel best at det går 14 dager før testing. Det er viktig at støttebehandlingen tas frem til tidspunkt for testing, selv om man kan få en blødning tidligere.

Positiv test

Dersom hjemmetesten er postiv, er kvinnen gravid. Det tilbys da en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 7-8 hos oss på Spiren. Dersom paret kommer langveis fra, sender vi en henvisning slik at ultralyd kan foretas hos egen gynekolog eller på nærmeste sykehus. Se oversikt over noen av våre samarbeidspartnere.

Ved postitv test, skal kvinnen bruke alle medisinene til man er kommet til uke 10+0, vi gir beskjed om hvilken dato dette blir.

Negativ test

Dersom kvinnen har testet negativt på dag 14 etter innsetting, kan hun stoppe med støttebehandlingen.

Det er ikke uvanlig at menstruasjonen kvinnen får etter et negativt forøk, er litt kraftigere enn vanlig. Noen vil få en blødning før de tester, mens hos andre vil ikke menstruasjonen starte før de har sluttet på støttebehandlingen.

Spontan abort

Noen vil oppleve at de begynner å blø selv om de har testet positivt. Det kan bety at embryoet har festet seg, men at utviklingen har stoppet opp. Kroppen vil da «ordne opp», og kvinnen vil få en blødning som gjerne er litt kraftigere enn en vanlig menstruasjon. Det er ingenting hun har gjort galt dersom dette skulle skje, og det er ingenting hun kan gjøre for å stoppe en eventuell blødning. Ta kontakt med oss om dette skulle skje. Risikoen for spontan abort før uke 13 er ca 15%, omtrent den samme som etter vanlig befruktning.

Avbrudd under behandling

En sjelden gang kan behandlingen bli avbrutt. Dette kan skyldes manglende respons på stimulering, ingen befruktning eller at embryoene ikke utvikler seg. Dersom dere skulle oppleve at behandlingen blir avbrutt vil vi gi anbefalinger i hvert enkelt tilfelle.

Nedenfor kan du lese mer om hvordan utredning av paret foregår, tilgjengelighet og hvordan vi velger ut eggdonorer, tilbakesetting av donoregg, risikofaktorer og hvordan dere kan snakke med deres barn om dets genetiske opphav.

Utredning av paret

Det første steget i prosessen for å motta eggdonasjon, er at dere tar kontakt med oss, enten på telefon eller via vår hjemmeside. Dere vil da bli satt opp til en time hos en av våre gynekologer. Alle har sin egen historie og det er viktig for oss å gjøre en grundig kartlegging av hvert enkelt par. Dere har kanskje vært igjennom assistert befruktning med egne egg uten å ha lyktes eller kanskje dere har barn fra før, men strever med å bli gravide på ny.

I utredningsfasen for eggdonasjon ønsker vi å bli bedre kjent med dere og deres situasjon. Det kan være aktuelt å ta blodprøver av dere begge før første møte hos oss.

Slik foregår utredningen for kvinnen

  1. Intervju, utfylling av skjema med relevante opplysninger.

  2. Prøvetaking (hormonanalyser og blodprøver i forhold til hepatitt B og C og HIV og evt bakteriedyrkning).

  3. Grundig undersøkelse med ultralyd av livmor og eggstokker

  4. Evt tilleggsundersøkelser dersom dette er av betydning for det videre forløpet

Vi legger spesielt stor vekt på forholdene i livmoren og gjør derfor en grundig vurdering med ultralyd.

Dersom vi mistenker polypper eller andre forandringer i livmorhulen kan det bli aktuelt med tilleggsundersøkelser slik som vannskanning av livmorhulen (en ultralydundersøkelse av livmorhulen etter at den er fylt med sterilt saltvann), eller såkalt hysteroskopi der man ved hjelp av et tynt kamera kikker inn i livmoren for å kartlegge forholdene i livmoren nærmere. Denne undersøkelsen gjøres polikliniisk og med lokalbedøvelse.

Det kan være vanskelig å vurdere kvinner som står på hormonbehandling for eggdonasjonsbehandling. Dette skyldes at tilførte hormoner påvirker egen hormonproduksjon. Dette vurderer vi i hvert enkelt tilfelle.

Slik foregår utredningen for mannen

  1. Intervju, utfylling av skjema med relevante opplysninger.

  2. Sædprøve.

  3. Blodprøver i forhold hepatitt B og C og HIV. I noen tilfeller vil det være aktuelt med hormonanalyse av mannen. Dette gjelder særlig hos de med avvikende sædprøve.

  4. Undersøkelse av mannens underliv med ultralyd av testikler dersom sædkvaliteten er nedsatt.

  5. Ved godkjenning til behandling med eggdonasjon kan det være aktuelt å fryse ned sædprøve til bruk ved befruktning. I noen tilfeller kan det være aktuelt å avlevere sædprøve i flere omganger. Dette vil det bli gitt grundig informasjon om i forkant.



For par med to kvinner

To kvinner i et parforhold kan etter dagens lovgivning kun motta eggdonasjon fra hverandre. Det er med andre ord ikke tillatt for to kvinner i et par å motta eggdonasjon fra en tredje person.

Eggdonasjon for par med to kvinner kan finne sted i form av at den ene kvinnen donerer sitt egg til den andre i paret. Dette egget kan bli befruktet med donorsæd fra en godkjent donor, og bli befruktet før egget settes inn i livmor til kvinnen i paret som skal bære frem barnet. Egget dyrkes vanligvis i 5 dager før det settes i livmoren til mottageren.

Når det kommer til eggdonasjon for to kvinner i et parforhold, fungerer utredningen likt for kvinnen som skal bære frem egget i paret som det gjør for kvinnen i et heterofilt par.

Kvinnen som donerer egget må oppfylle de vanlige kriteriene for eggdonor (med unntak av aldersbegrensningene).

Vurdering av omsorgsevne

Alle som skal motta behandling med assistert befruktning i Norge må fremlegge en barneomsorgsattest, dette gjelder også for behandling med eggdonasjon. Dette gjelder både for kvinnen og for mannen. Slik går dere frem for å søke om politiattest:

  1. https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/politiattest-sok-pa-nett/

  2. Velg «søk politiattest eller sjekk status»

  3. Innlogging ved hjelp av bankid

  4. Under fanen «Kategori» velg «adopsjon og assistert befruktning»

  5. Under fanen «Formål» velg «Assistert befruktning-søknad til norske myndigheter»

  6. Politiattesten blir sendt digitalt til dere og må videresendes til oss

Vi har ledige donorer.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Slik godkjenner vi donorer for eggdonasjon

Bioteknologiloven skaper trygge rammer både for de kvinnene som donerer egg og for par som mottar assistert befruktning med hjelp av eggdonasjon.

Kvinner som ønsker å donere egg velger dette fordi de har et ønske om å hjelpe andre. Kvinnene er grundig undersøkt og det foreligger klare retningslinjer for å bli godkjent som eggdonor. Genetisk testing er ikke utført, men kvinner som skal donere egg er intervjuet med tanke på arvelige sykdommer i familien.

Kvinnen som donerer egg signerer på at eggene brukes til assistert befruktning for å hjelpe et annet par og at de får ikke vite om det blir født barn ved hjelp av eggdonasjonen. Hun kan heller ikke kontakte barnet eller foreldrene.

Behovet for donoregg er i perioder større enn tilgangen på kvinner som ønsker å donere egg. Dette innebærer at det kan være noe ventetid før behandlingen kan starte. Når dere er godkjent for behandling med eggdonasjon vil dere bli satt på venteliste og kontaktet når det er deres tur.

Tilbakesetting av donoregg

Dere vil bli informert om når behandlingen foretas og hvor mange embryo som blir dannet.

Tidspunkt for tilbakesetting kan være synkronisert med egguttaket fra eggdonor. Egget vil da bli satt inn i mottagerkvinnens livmor noen dager etter befruktningen.

Tilbakesetting kan også gjennomføres med opptining av befruktet egg som har vært nedfrosset. Dette er den vanligste metoden vi bruker for behandling med eggdonasjon. Paret får god tid til å tilpasse tidspunkt for behandling og på denne måten skapes det rolige rammer og forutsigbarhet rundt eggdonasjonsbehandlingen.

Tilbakesetting i naturlig syklus

Dersom kvinnen har regelmessig menstruasjon og eggløsninger som lar seg påvise ved hjelp av eggløsningstester, kan tilbakesetting gjøres i såkalt naturlig syklus. Det foretas alltid ultralydundersøkelse i forkant for å sikre optimale forhold og riktig tidspunkt for tilbakesetting. Noen ganger ønsker vi å gi tilskudd av hormoner for å forsterke eggløsningen.

Tilbakesetting i hormonstyrt syklus

Livmorslimhinnen kan bygges opp ved å tilføre østrogen i form av tabletter eller plaster, eller en kombinasjon av begge. Noen dager før tilbakesetting av det befruktede egget starter kvinnen i tillegg med tilskudd av progesteron. Dette gis oftest som vaginaltabletter som settes i skjeden morgen og kveld. Noen ganger er det aktuelt å tilføre ekstra tilskudd av hormoner med injeksjoner.

Hvilken behandlingsprotokoll som blir anbefalt vurderes hos hver enkelt.

Svangerskap og risikofaktorer

Det blir gjort en grundig vurdering før behandling med eggdonasjon. Kvinnen skal være frisk og ha best mulig forutsetning for svangerskapet. Studier viser at det er en litt økt risiko for svangerskapsforgiftning og forhøyet blodtrykk i svangerskap med bruk av donoregg. Det er gode holdepunkter for at blodfortynnende med Albyl-E fra og med. 12.svangerskapsuke reduserer denne risikoen, og skal derfor gis til alle kvinner som er gravide etter eggdonasjon.

Hvordan snakke med barn om dets genetiske opphav?

Antall barn som fødes etter eggdonasjon øker for hvert eneste år og denne økningen forventes å fortsette i de kommende årene. Barn som er født etter eggdonasjon har rett til å få vite om sitt genetiske opphav og foreldrene har plikt til å informere barnet.

Det generelle rådet er å snakke med barnet så tidlig som mulig og gjerne før femårsalderen.

Mange har spørsmål til hvordan denne informasjon skal gis på en best mulig måte. Det er laget en informativ oversikt omkring dette på Helsenorge.no sine sider som vi anbefaler. https://www.helsenorge.no/rettigheter/hvordan-snakke-med-barn-om-deres-genetiske-opphav