Eggdonor ved Spiren Fertilitetsklinikk

Er dere par som ønsker behandling med eggdonasjon? Eggdonasjon i Norge til par - Ingen ventetid

Hva er en eggdonor?

Betydningen av begrepet eggdonor referer til kvinner som helt frivillig ønsker å donere egg for å hjelpe andre kvinner som ikke har befruktningsdyktige egg (dvs. eggdonormottaker), slik at hun kan komme i gang med infertilitetsbehandling (IVF) som gjør at hun kan bli gravid.

Hvem kan bli eggdonor?

Helsedirektoratet stiller flere krav til deg som kan donere egg. Dette er noen av de spesifikke vilkårene man må oppfylle for å bli eggdonor:

• Eggdonor må være registrert i det norske Folkeregisteret og ha en permanent tilknytning til Norge, som for eksempel norsk statsborgerskap eller ha bosettingstillatelse
• Eggdonasjon skal være frivillig
• Eggdonor bør ha normale eggreserver, normal hormonstatus og ingen funn ved ultralydundersøkelsen som kan indikere nedsatt fertilitet
• Familieanamnese skal sikre at eggdonor ikke er bærer av kjent arvelig sykdom (det skal heller ikke foreligge mistanke om slike sykdommer)
• Eggdonor bør ha god fysisk og psykisk helse
• Eggdonor må være mellom 25 og 35 år
• Eggdonor bør være innforstått med at barn kan ta kontakt
• Eggdonor bør ha en tilstrekkelig moden og innsiktsfull innstilling til eggdonasjon
• Når det er gjort en grundig vurdering på bakgrunn av prøver, undersøkelser og det foreligger godkjenning fra lege signerer du på et skjema der som bekrefter ditt samtykke til donasjon

Innledende samtale med lege og undersøkelser

Dersom du vurderer å donere egg, er første steg å bestille en time for samtale med lege. I samtalen får du grundig informasjon om alle aspekter knyttet til eggdonasjon og du får selvsagt anledning til å stille spørsmål.

I forbindelse med samtalen vil legen spørre deg om din fysiske og psykiske helsetilstand og om det forekommer arvelige sykdommer i din familie. Legen vil gjøre en ultralydundersøkelse av eggstokker og livmor. Det vil også bli tatt en blodprøve og en dyrkningsprøve fra livmorhalsen med tanke på smittsomme sykdommer.

Dersom du blir godkjent som donor, skriver du under på at du samtykker til donasjon. Eggdonasjon er frivillig, og du har mulighet til å tilbakekalle ditt samtykke helt fram til eggene er hentet ut og befruktningen har funnet sted.

Prevensjon

Dersom du har en vanlig kobberspiral, trenger ikke denne å fjernes fordi du skal donere egg. Hvis du har en hormonspiral, er det en fordel om denne fjernes før du donerer egg, fordi hormonspiraler kan gjøre det vanskelig å finne ut av hvor du er i syklus. Dersom denne fjernes, vil vi erstatte en ny spiral. Hvis du tar P-piller, skal du ha pause fra disse under behandlingsforløpet.

Hvis du ikke har spiral, anbefaler vi at du bruker kondom fra 7. syklusdag og en uke etter egguttaket. Teoretisk sett kan det komme egg ut i bukhulen ved egguthentingen. Disse eggene kan bli befruktet ved samleie i dagene rundt egguttaket og bli transportert inn i livmoren, slik at du kan risikere å bli gravid.

Planlegg når du vil donere egg og si ifra til oss

Når du har planer om å donere egg, bør du si ifra i god tid på forhånd, helst noen uker eller en måned før du får den menstruasjonen du planlegger å starte behandlingen ut fra. Dette er fordi behandlingen krever mye planlegging og tilrettelegging både for deg og oss på Spiren Fertilitetsklinikk. Vi ønsker å bidra til at hele forløpet blir så forutsigbart og skånsomt som mulig for deg.

Hva loven sier om å donere egg

Bestemmelsene i Bioteknologiloven overholdes. Her omtales noen av de mest vesentlige lovkravene.

Donere egg maks 3 gangere

Du kan ifølge loven donere egg maksimalt tre (3) ganger. Her teller eventuelle eggdonasjoner ved andre klinikker med. Alle eggene som hentes ut ved de tre uthentingene, kan brukes til assistert befruktning.

Det bør være minimum en måneds pause mellom donasjonene for at eggstokkene skal få litt ro. I praksis vil du som eggdonor ikke kunne gi opphav til barn i mer enn 6 familier. Ett uttak vil vanligvis deles på maksimalt to mottakere.

Eggdonor har ingen juridiske rettigheter eller plikter overfor de barna som blir født som et resultat av behandlingen. Personer født etter bruk av donoregg på norske klinikker fra og med 1.januar 2021 har rett til å få opplysninger om eggdonors identitet fra det sentrale egg- og sæddonorregisteret, jmf. bioteknologiloven § 2-7.

Personer som er født etter bruk av donoregg kan få disse opplysningene fra de har fylt 15 år. Det er bare barnet selv som har rett til å få opplysningene, jmf bioteknologiloven § 2-7 annet ledd og Ot. prp. nr. 64 (2002-2003) pkt. 2.9.6.2. Donor og barnet har ingen rettigheter eller plikter overfor hverandre.

Du må være fylt 25 år og ikke eldre enn 35 år

Du som eggdonor skal være over 25 år og ikke eldre enn 35 år, og du skal være fysisk og psykisk frisk og ikke ha kjente alvorlige eller arvelige sykdommer i den nærmeste familie (foreldre, søsken og egne barn). Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Du må testes for alvorlig sykdom

Du vil bli testet for og må ikke ha HIV, hepatitt type B og C, klamydia eller syfilis. Dette testes via blodprøver og dyrkningsprøver. Blodprøvene for HIV, hepatitt type B og C må tas nært inntil tidspunkt for donasjonen og må ikke være mer enn 30 dager gamle på eggdonasjonstidspunktet. Tidspunkt for når de ulike prøver skal tas planlegges av våre sykepleiere.

Økonomisk kompensasjon

Du som eggdonor skal kompenseres økonomisk. Myndighetene har fastsatt beløpet til 5000 per donasjon. Utgifter knyttet til reise og opphold dekkes i tillegg.

Vurdering om du er egnet som eggdonor

Du som vurderer å donere egg blir satt opp til samtale og undersøkelse hos gynekolog på klinikken. På bakgrunn av samtalen skal legen vurdere om du er egnet. Du blir møtt med stor respekt og diskresjon i enhver kontakt med oss og du får et eget rom som bidrar til avslappende atmosfære.

Samtalen med legen vil inneholde disse momentene:

• Motivasjon: Helhetsvurdering av din motivasjon. Motivasjonen for donasjonen skal være på altruistisk grunnlag. Dette betyr at du ønsker å donere egg for å hjelpe andre som ikke har befruktningsdyktige egg.

• Generell egnethet: Parforhold, barn fra før eller eventuelt i fremtiden, sosiale interesser, litt om din bakgrunn, utdanning og eventuell jobbsituasjon.

• Anamnese: Legen gjennomgår et skjema med relevante helseopplysninger som du har fylt ut på forhånd og dere går igjennom de ulike punktene i fellesskap.

Trekke samtykke

Eggdonasjon er frivillig, og du har mulighet til å tilbakekalle ditt samtykke helt fram til eggene er hentet ut og befruktningen har funnet sted.

Genetiske funn og utredning

Hvis et barn blir født med en mulig arvelig/overført sykdom etter dine egg, så vil Spiren Fertilitetsklinikk være nødt til å opplyse deg om dette.

Det er viktig å få avklart hvor en eventuell arvelig/overførbar sykdom kommer fra, også om den kan komme fra deg som donor.

Utredning av en eventuell mistenkt arvelig/overførbar sykdom kan innebære genetisk eller annen supplerende testing. Hvis Spiren Fertilitetsklinikk konstaterer risiko for arvelig/overførbar sykdom ved dine donerte egg, forplikter du deg til å informere andre klinikker som du eventuelt har donert egg til.

Overføring av opplysninger

Dersom Spiren Fertilitetsklinikk skulle bli nedlagt eller slått sammen med en annen godkjent klinikk/ eggbank, blir dine personlige opplysninger overført til klinikken som overtar Spirens opplysninger og plikter.

Reiseaktivitet

Når du skal starte på en donasjonssyklus er det viktig for oss å vite om du har vært ute og reist til land hvor det kan være mulig å bli smittet med sykdommer som gjør at du ikke kan donere egg. Derfor vil du bli spurt om eventuelle reiser i utlandet de siste seks måneder i forkant av en donasjonssyklus.

Slik foregår eggdonasjon

Eggdonasjonsbehandlingen foregår i tre faser:

1) Hormonbehandling, følges med ultralydundersøkelser

2) Eggløsningssprøyte

3) Egguthenting som foregår på klinikken

Hormonbehandling

Når du starter med eggdonasjonsbehandlingen, vil du få grundig informasjon om de ulike stegene i prosessen. Du vil motta en oversikt som viser når du skal sette injeksjonene og du vil få god informasjon om tidspunkter for oppmøte til undersøkelser.

Vi ordner resepter på de hormonsprøytene som trengs for stimuleringen. Å sette sprøyter på seg selv kan for noen høres skummelt ut, men selve nålen er liten og tynn, og du merker knapt stikket. I tillegg blir det gitt nøye opplæring i hvordan og når sprøytene skal settes.

Du skal ikke betale for medisinene som brukes under stimuleringen eller for undersøkelsene på klinikken. Formålet med hormonbehandlingen er å stimulere eggstokkene til å utvikle og modne flere enn den ene eggposen (follikelen), som er det normale i en vanlig syklus.

Med hormonstimuleringen tar vi sikte på at det kan hentes ut 8-12 egg, men antallet kan variere, avhengig av din reaksjon på behandlingen. Eggutviklingen kontrolleres ved ultralydundersøkelse gjennom skjeden. Når eggposene har en diameter på 17- 20 mm er eggene vanligvis modne og klare til å hentes ut. Selve eggcellen er liten, ca 0,10 mm, og kun synlig under mikroskopet.

Hormonstimulering

Du kommer til en ultralydskanning på klinikken eller hos egen gynekolog før hormonstimuleringen starter. Her sjekkes at alt ligger til rette for å starte hormonbehandling.

Hormonstimuleringen startes på 2. eller 3. menstruasjonsdag (den dagen blødningen starter, kalles dag 1).

Hormonene stimulerer eggstokkene til å modne flere eggposer. Disse medikamentene kan være Gonal-f®, Bemfola®, Fostimon®, Rekovelle® eller Menopur®.

Sprøytene settes en gang daglig til omtrent samme tid (innenfor er par timers slingringsmonn). Sprøytene settes under huden på magen.

Omkring 5-6 dager etter at man har startet med hormonstimuleringen, suppleres behandlingen med en såkalt ”antagonist” Fyremadel® eller Cetrotide®). Antagonisten forhindrer at kroppen sender ut ”eggløsningssignal” når eggposene begynner å bli klare. På denne måten unngår man at eggene løsner før de skal hentes ut. Antagonisten tas som en daglig sprøyte hver morgen sammen med den daglige sprøyten med stimuleringshormonet.

Bivirkninger kan være kløe og irritasjon på innstikksstedet.

Eggløsning

I forbindelse med behandlingen settes det en eggløsningsprøyte. Det er viktig at denne settes på et bestemt klokkeslett i forhold til tidspunkt for egguthentingen.

Egguthenting

Før egguthentingen får du smertestillende medisiner og en lett beroligende mikstur. Under egguthentingen settes lokalbedøvelse i skjedeveggen. Kombinasjonen av medikamentene vi gir og at våre leger har lang erfaring med dette inngrepet, gjør at de fleste opplever liten grad av smerte. Ved selve egguthentingen tømmes eggposene ved hjelp av en tynn nål som stikkes gjennom skjedeveggen.

Hver eggpose tømmes og væsken omkring egget suges ut. Væsken blir undersøkt med en gang av embryolog på laboratoriet. Den smertestillende medisinen du får kan gjøre deg litt døsig, men du er våken under egguthentingen.

Det blir gitt grundig informasjon underveis om hva som foregår til enhver tid. Uttaket av egg tar vanligvis 10-15 minutter.

Etter uthentingen hviler du på et eget hvilerom en times tid og din sykepleier passer på at du har det bra. Du kan ikke kjøre bil etter uthentingen på grunn av de medikamentene som blir gitt. Dersom du får smerter i magen etter egguthentingen kan du ta smertestillende f.eks. Paracet.

Komplikasjoner og mulige risikoer som eggdonor

Det er generelt ingen alvorlige komplikasjoner eller store risikoer ved å være eggdonor. Noen negative aspekter som kan være knyttet til behandlingen kan det være greit å kjenne til

Bivirkninger knyttet til hormonbehandlingen

Noen kvinner opplever bivirkninger av hormonene, de aller fleste opplever imidlertid kun milde bivirkninger. Oppblåsthet og lett stinnhet i magen oppleves i varierende grad. Dette skyldes utvikling av flere eggposer og forstørrede eggstokker.

Følelsen av litt ømhet i magen går over etter noen få dager etter egguttak hos de aller fleste. I sjeldne tilfeller utvikles det for mange eggposer slik at det kan være risiko for overstimuleringssyndrom.

Ovarielt overstimuleringssyndrom (OHSS)

Dersom det utvikles mange eggposer kan det oppstå en tilstand som kalles overstimuleringssyndrom (OHSS). Eggstokkene er da forstørret på grunn av mange eggposer og magen kan bli oppblåst. Dette medfører ofte at urinutskillelsen avtar. Vi er svært oppmerksomme på dette og legger stimuleringen til rette for å unngå at dette skal oppstå. Tilstanden er plagsom, men heldigvis forbigående. Ved behov vil det bli tatt blodprøver og gitt nødvendig oppfølgning.

Komplikasjoner ved egguthenting

Eggene blir hentet ut gjennom skjeden med en tynn nål som føres gjennom skjedeveggen. Det kan derfor oppstå en liten blødning i forbindelse med uttaket. I sjeldne tilfeller (<1%) er det nødvendig å sette et lite sting for å stoppe blødningen. Vi bruker da en tråd som forsvinner av seg selv. I sjeldne tilfeller kan blødning medføre innleggelse på sykehus.

Infeksjon etter uttaket er svært sjelden (<0.5%) og behandles med antibiotika. I sjeldne tilfeller kan infeksjon medføre innleggelse på sykehus. I svært sjeldne tilfeller (<0.5%) kan eggstokken ”dreie rundt” seg selv i dagene etter uttaket (torsjon). Dette er forbundet med veldig sterke smerter. Hvis det skulle skje, kan det være aktuelt med en operasjon der eggstokken ”dreies tilbake” for at eggstokken ikke skal få varig skade.

Det er ikke økt risiko for kreft som følge av hormonbehandling

Er det økt risiko for kreft som følge av hormonbehandlingen? Nei. Det foreligger flere studier på dette og det er ikke holdepunkter for at hormonstimuleringen gir økt risiko for kreft i eggstokkene. De studiene som har påvist en litt økt risiko for kreft som følge av fertilitetsbehandling peker på underliggende tilstander som er knyttet til infertilitet og ikke til selve behandlingen. Dette gjelder derfor ikke for deg som er eggdonor.