Vibeke og Øyvinds erfaringer med Spiren Fertilitetsklinikk
Selv om det har vært mange skuffelser de siste årene, så er jeg fantastisk glad for at vi ikke ga opp. Og det er Vibeke sin fortjeneste. Ære være alle mødre som står på, og ikke gir seg, smiler Øyvind.
Endelig i mål
Jakob ble til på første prøverørsforsøk. Men det skulle ta ti år før han skulle få bli storebror. Med god hjelp fra Spiren kom endelig lille Arn til verden etter mange skuffelser.
– Nå er vi i mål, og vi er så lykkelige. Det er fantastisk å være så heldige å få to barn når reisen har vært så lang, smiler Vibeke Pettersen (42).
Med god hjelp fra Spiren ble hun og ektemannen Øyvind Reinfjell (46) foreldre til lille Arn i mars 2016, og sønnen Jakob (10) ble storebror. Men selv om lykken overskygger det meste nå, har det vært en lang vei fram for familien fra Mosjøen.
Jobbet mot klokka
Allerede i 2005 fikk de beskjed om at de behøvde hjelp for å bli gravide, og da gikk det kjapt med full klaff på første prøverørsforsøk på sykehuset i Tromsø. Året etter var gleden stor da sønnen Jakob født.
– Vi opplevde det ikke som så tungt da vi skjønte at vi måtte ha hjelp for å få barn. Vi var forholdsvis unge og tenkte at det skulle gå bra, og det gjorde det jo også – første gangen, forteller Vibeke.
Med Jakob var babylykken komplett, men etter hvert kom ønsket om at han skulle få en lillebror eller lillesøster. Etter noen år kom de i gang med nye forsøk, men denne gangen gikk det ikke like raskt og enkelt. Forsøk etter forsøk, både i det offentlige og privat, endte opp i kun negative tester. I tillegg fant legene en stor muskelknute i livmora som gjorde det enda vanskeligere å bli gravid.
– Det var veldig tungt, og for hvert år som gikk ble det bare verre. Jeg følte at jeg jobbet mot klokka. I tillegg ble Jakob større og ønsket seg etter hvert veldig en søster eller en bror, og det var vanskelig å forklare hvorfor det ikke kom noen, forteller Vibeke.
En annen opplevelse på Spiren
Etter hvert begynte paret å bli slitne av alle behandlingene, og mannen Øyvind hadde mest lyst til å gi opp. Men etter å ha blitt tipset om Spiren fra en kollega, bestemte de seg for å prøve litt til.
– Vi fikk en veldig god følelse for Spiren og folkene der med en gang. De tok seg god tid og vi fikk stilt alle de spørsmålene vi lurte på. Oppfølgingen fra jeg først satte min fot inne på Spiren er veldig annerledes enn noe jeg noen gang har opplevd, forteller Vibeke.
Spesialtilpasset behandling
Etter en medisinsk vurdering rådet legene på Spiren Vibeke og Øyvind til å starte med ett forsøk, i stedet for en pakke med tre. At Spiren valgte å være så ærlige om sjansene deres var noe paret satte pris på, og som ga dem ekstra tillit til klinikken.
– De var så nøye og jeg fikk et spesialtilpasset opplegg og tett oppfølging. Vi følte oss veldig godt ivaretatt, smiler Vibeke.
Behandlingen førte til at de fikk hentet ut flere gode egg. På Spiren dyrkes de befruktede eggene oftest i fem-seks dager, til såkalte blastocyster, før de settes tilbake i livmoren, eller fryses ned ved hjelp av en metode som kalles vitrifisering. Dette gir bedre resultater, ikke minst ved fryseforsøk hvor overlevelsesraten er langt større.
Vibeke og Øyvind fikk satt inn én blastocyst, mens én ble fryst ned. Forsøket endte med en negativ test, men likevel mistet de ikke motet. Gynekolog Liv Bente ved Spiren kunne fortelle at de hadde veldig gode resultater med denne type behandling, og Vibeke beholdt troen og hadde en god magefølelse for det nedfryste embryoet, som de fikk satt inn ganske kort tid etterpå.
– Etter innsettingen reiste vi på ferie til Spania og prøvde å leve som normalt, selv om jeg tok det litt ekstra med ro, sier hun.
Endelig blått kryss
Når testdagen nærmet seg kjente Vibeke at det var noe som var annerledes denne gangen.
– Jeg kjente ganske raskt at det var noe mystisk med puppene mine, og så ble jeg kvalm. Og denne gangen var det ikke bare innbilning, ler hun.
Og etter åtte år med venting, utallige forsøk, tøffe hormonkurer – og en sønn som var mer enn klar for å bli storebror – fikk Vibeke og Øyvind endelig se en positiv graviditetstest igjen.
– Vi hadde drømt om dette barnet i åtte år, og nå skulle endelig drømmen gå i oppfyllelse. Jeg husker at jeg kjente lykken bre seg i meg, forteller hun.
Glad de ikke ga opp
Men det var ikke helt slutt på problemene ennå, for allerede samme kveld begynte Vibeke å blø. Da de reiste hjem til Norge, fikk de straks komme til gynekolog Hildegunn på Spiren for å sjekke om håpet var ute. Men, det lille hjertet slo. Blødningene fortsatte helt til de var seks måneder på vei, og paret hadde i perioder ukentlig oppfølging med Spiren på telefon, men alt gikk bra til slutt. Den 16. mars 2016 kom endelig lille Arn til verden.
– Det har vært tungt og vanskelig til tider, men det har vært verdt det. Vi kjenner på sånn en familiekjærlighet, er så glade for at Jakob har blitt storebror, sier Vibeke. Og får støtte fra ektemannen.
– Selv om det har vært mange skuffelser de siste årene, så er jeg fantastisk glad for at vi ikke ga opp. Og det er Vibeke sin fortjeneste. Så ære være alle mødre som står på, og ikke gir seg, smiler Øyvind.