Anne Berit (38) fikk barnedrømmen oppfylt med Spiren

Etter 3 år med forsøk og reise til Danmark ble Spiren lyset i enden av tunnelen

Reisen til å bli mor var lang og full av utfordringer for Anne Berit Sørensen, en 38 år gammel kvinne fra Trondheim. Nå, med hennes 15 måneder gamle solstråle, Helmer, er hun både stolt og lykkelig alenemamma. Datoen 9. februar 2022 står inngrodd i hennes hjerte som dagen Helmer kom til verden - et utfall av utallige forsøk og en urokkelig viljestyrke.

I 2017 besluttet Anne Berit seg for å påta seg morsrollen alene. Den gang var assistert befruktning for enslige forbudt i Norge, en barriere som ledet henne til Danmark. En rekke forsøk fulgte - 8 insemineringer, 2 IVF-behandlinger med egne egg, og 2 eggdonasjonsforsøk. Til tross for hennes samarbeid med Spiren Fertilitetsklinikk i Trondheim, var de bundet av norske lovverket og kunne ikke tilby behandling.

Etter en endring i bioteknologiloven i 2020, åpnet dørene for assistert befruktning for enslige i Norge. Men danske leger hadde påpekt at Anne Berits egne egg ikke holdt den nødvendige kvaliteten for suksess. De foreslo å ta i bruk donerte egg. Så snart det siste forsøket i Danmark var unnagjort, vendte Anne Berit seg mot sin lege ved Spiren, Liv Bente Romundstad, med et ønske om å prøve med hennes egne egg. Liv Bente hadde hatt en lignende tanke, men uttrykte bekymring for Anne Berits mentale helse dersom forsøket ikke skulle lykkes.

Til tross for risikoene, bestemte de seg for å gi det et forsøk ved Spiren Fertilitetsklinikk. Etter en serie med hormonbehandlinger og forsøk, ble tre egg hentet ut. To av disse ble brukt, og det siste ble fryst ned. Det første forsøket resulterte ikke i en graviditet, men det andre, et tidligere fryst og senere innplantet egg, gjorde nettopp det. Dette egget var av topp kvalitet i henhold til laboratorieundersøkelser.

Det var på andre pinsedag i 2021 at graviditetstesten endelig viste to streker, og dette skulle bli starten på livet til Helmer. I dag har Anne Berit to ekstra høykvalitets blastocyster lagret hos Spiren Fertilitetsklinikk, som kanskje vil bli brukt i fremtiden for å gi Helmer en søsken.

Helmer ble til ved hjelp av en donor, noe Anne Berit er åpen om. Hun har planer om å fortelle ham om hans unike opprinnelse når tiden er inne. Hun har stor takknemlighet for donorene som har gjort det mulig for henne å oppfylle drømmen om å bli mamma.

Selv med alle utfordringene hun har møtt, angrer ikke Anne Berit på reisen hun har tatt.

Å være Helmers mor, anser hun som den største gaven i livet hennes. Hun ser tilbake på kampene hun har gjennomgått med en følelse av ydmykhet og styrke, og hun anser hver eneste hindring som en viktig del av hennes reise mot morskap.

Anne Berit er åpen om sin historie, i håp om at den kan inspirere og gi håp til andre som står overfor lignende utfordringer. Hun vil at andre skal vite at det er mange forskjellige veier til morskap, og at det ikke er noen «riktig» eller «feil» måte å bli mor på.

«Det viktigste er kjærligheten du har for barnet ditt,» sier hun. «Det spiller ingen rolle hvordan de kom inn i livet ditt. Det som betyr noe er at du elsker dem og er der for dem.»

Anne Berit ser frem til de mange årene som kommer, og de mange øyeblikkene hun vil dele med Helmer. Hun har allerede begynt å planlegge for fremtiden, og håper at hun en dag vil kunne gi Helmer en bror eller søster ved hjelp av de blastocyster hun har lagret.

Men for nå, er hun bare takknemlig for hvert øyeblikk hun får dele med sin solstråle, Helmer. Hun ser på ham som beviset på at alle kampene og utfordringene var verdt det, og hun kunne ikke være mer stolt over å være hans mor.