Bestill time /
Kontakt oss

Ann-Marie og Halldis

Vi ble tatt veldig godt i mot og fikk tid til å stille alle spørsmål vi hadde. De var også veldig ærlige med oss, og det er vi veldig glade for. De ga oss ingen urealistiske forhåpninger.

Det umulige ble mulig

Alle barn som blir til er mirakler på sitt hvis, men da Halldis Rindberg Monsø ble gravid med lille Karoline, mot alle odds, ble til og med de erfarne legene på Spiren overrasket.

Da Ann-Marie (45) og Halldis (38) Rindberg Monsø ble kjærester var de begge klare på at de ønsket å bli foreldre. Og aller helst – skulle de være så heldige – ville de føde ett barn hver.

12 år senere er stua til ekteparet på Ranheim i Trondheim fylt med Lego, tegnesaker, klosser, barneklær – og to små jenter. Fireåringen Hansine, som akkurat har kommet hjem fra barnehagen med et nytt skrubbsår – og lillesøster Karoline, som kom til verden for seks måneder siden med god hjelp fra Spiren. Familielivet ble akkurat som paret hadde håpet på, selv om det tok sin tid.

– Vi har vært kanonheldige. Det er mange som går gjennom det samme som oss uten å sitte igjen med det samme resultatet. Det har kostet oss mye, men vi er så takknemlige for at vi får oppleve dette og for hjelpen vi har fått på Spiren, forteller de to.

Mange forsøk


Da paret var klare for å prøve å få barn var det fortsatt ikke blitt lovlig med assistert befruktning med donor for lesbiske i Norge, men i Danmark fantes det en mulighet med inseminasjon. De ble enige om at Ann-Marie skulle prøve først fordi hun var eldst, og hadde ”dårligst tid”.

– Vi reiste mange turer opp og ned til Danmark i flere år, uten å lykkes. Fordi vi var lesbiske hadde vi ikke rett til utredning og oppfølging i Norge, og vi følte hele tiden at vi opererte i en slags gråsone. I tillegg var det vanskelig å være så mye borte fra jobben uten mulighet for sykemelding. Det var en stressende situasjon å være i, sier Ann-Marie.

Endelig kom Hansine


I 2009 ble det endelig åpnet for både IVF-behandling og inseminasjon for lesbiske par i Norge. Etter en rekke prøverørsforsøk, først i det offentlige, og så i det private, ble Ann-Marie endelig gravid. I 2012 kom Hansine til verden – og paret var overlykkelige. Endelig kunne de bruke tid og krefter på å kose seg som en familie i stedet for sykehusbesøk, dyre medisiner og negative graviditetstester.

Etter noen år meldte imidlertid ønsket om en lillebror eller lillesøster seg. Ikke minst fra Hansine, som så at flere av de andre barna i barnehagen fikk søsken. Det var Halldis sin ”tur”, men blodprøver viste at hun hadde lave verdier av hormonet AMH, og beskjeden fra legene var nedslående.

– Jeg fikk vite at jeg hadde svært lave sjanser for å bli gravid, at det var nærmest umulig. Men vi ønsket veldig sterkt å gi det et forsøk. Ikke minst for å kunne slå oss til ro med at vi hadde prøvd det vi kunne, sier Halldis.

Lykkes på Spiren tross lav AMH


Samtidig oppdaget de at Spiren hadde åpnet i Trondheim. Paret hadde gode erfaringer med noen av legene der fra tidligere og tok kontakt med klinikken for å høre om de kunne hjelpe.

– Vi ble tatt veldig godt i mot og fikk tid til å stille alle spørsmål vi hadde. De var også veldig ærlige med oss, og det er vi veldig glade for. De ga oss ingen urealistiske forhåpninger, forteller Halldis.

Tvert i mot var legene på Spiren i tvil om paret skulle gjøre et prøverørsforsøk i det hele tatt, men etter en grundig vurdering ble de enige om at de skulle prøve med ett forsøk. Gleden var stor både hos paret og klinikken da de fikk ut to egg – og begge attpåtil ble befruktet.

– Vi var nøkterne hele veien og veldig innstilte på at dette ikke kom til å gå, men at det vi kjøpte oss var ”ro i sjela” med at vi i alle fall hadde prøvd det vi kunne, sier Halldis.

Fikk til det umulige


Og ro i sjela skulle det bli, men ikke slik de hadde trodd. For to uker etter at Halldis fikk satt inn ett perfekt lite embryo lyste den positive graviditetstesten mot dem.

– Vi slet med å tro på det, og Spiren trodde også først at vi tullet da vi ringte dem og fortalte at vi var gravide, smiler Ann-Marie.

Men det var langt fra tull, en lillesøster var på vei og etter hvert kunne Hansine endelig stolt henge opp et ultralydbilde av Karoline på rommet sitt – nå skulle hun bli storesøster!

Og da lille Karoline kom til verden i februar var det ingen tvil – de hadde lykkes igjen. Og nå, mens Hansine bygger lego, Karoline får pupp og dagene går unna med bleieskift, trilleturer, barnehageliv og lek, så er det lett å se tilbake og glede seg over at de ikke ga opp, men ga det ”umulige” et forsøk.

– Alle barn er mirakler, ikke minst de som blir til med litt ekstra hjelp. Men Karoline kom virkelig tross alle odds. Vi forstår at ikke alle kan få den samme muligheten, og at det er viktig at legene sier fra når de mener at nok er nok. Men vi er bare så utrolig takknemlige for at vi fikk sjansen og at det gikk bra, smiler Ann-Marie og Halldis.