Kvinnelige par realiserer drømmen om barn – i Norge

Den 1. januar 2009 ble Bioteknologiloven endret slik at kvinnelige par med barneønske kan få behandling i Norge. – For oss handler det om å hjelpe de som ønsker seg barn, og som trenger fagpersoner for å realisere den drømmen, sier Liv Bente. Disse kvinnene måtte tidligere til Danmark for å få hjelp. Nå er tilbudet nærmere enn de fleste tror.  Det kan ta fra 6 uker til noen måneder fra første besøk på Spiren Fertilitetsklinikk til kvinnen er gravid, sier hun.

 

Bredt tilbud av donorer – spirer til nytt liv

De vanligste behandlingsmetodene innen assistert befruktning er inseminasjon og prøverørsbefruktning. Norske helsemyndigheter har klare retningslinjer for hvor mange barn en donor kan gi opphav til. Spiren Fertilitetsklinikk har godkjenning for import fra to ulike sædbanker i Danmark for å sikre et bredt og variert tilbud av donorer. 

Rundt 2000 barn fødes hvert år som følge av assistert befruktning i Norge. Mange lesbiske som føder barn etter behandling har vært i Danmark. Svangerskap etter behandling i utlandet blir ikke rapportert til norske myndighetene. Det finnes derfor ikke sikre tall på hvor mange som har fått behandling i utlandet blant de som føder ved norske sykehus.

– Med vårt tilbud er det ingen grunn til å dra til Danmark lenger, sier Liv Bente. – Selv om tilbudet de norske parene får i Danmark er bra, vil fordelene ved å få hjelp i Norge være mange. Hjemme får paret tettere oppfølging både før og etter behandlingen, man reduserer reisekostander og utgifter til overnatting på hotell i løpet av ventetiden. Det kan også være besparende når tidsfaktoren telles med. Det vil blant annet medføre færre dager borte fra jobb for de fleste. En annen fordel er utvilsomt tett oppfølgning både under utredning og ved selve behandlingen. Personalet ved Spiren legger vekt på å være tilgjengelig for de som er under behandling, noe som skaper trygghet i en sårbar fase, understreker Liv Bente.

 

Norge – pionerer innen assistert befruktning

Det offentlige helsetjenestetilbudet er svært godt i Norge for heterofile par. Fra starten av 1980-tallet er over 25.000 norske barn født etter assistert befruktning og andelen har steget de senere årene. Tiden fra henvisning til utredning og behandling kan være kritisk.

– Folk som har prøvd en stund og ikke lyktes med å få barn er på mange måter i en akuttsituasjon, men de møter ofte ventelister sier Liv Bente. Hvis de må vente 6–9 måneder før de får utredning og hjelp til assistert befruktning kan sjansen for å lykkes med assistert befruktning reduseres betydelig. Dette gjelder særlig for kvinner over 35 år der fallende eggstokkreserver kan være avgjørende.

Det offentlige tilbudet til lesbiske kvinner er ved Rikshospitalet og ved sykehuset i Haugesund. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å rekruttere norske donorer og dette har medført lange ventelister ved de offentlige klinikkene. – I løpet av det halvåret som har gått siden Spiren  åpnet dørene, har mange lesbiske par vært til behandling og flere gravidteter er nå bekreftet, sier Liv Bente. – Det er gledelig at våre resultater er veldig gode. Det er ingen grunn for å dra til utlandet når man kan få minst like god behandling hjemme i Norge, understreker hun.

 

Hvilke valg oppleves som vanskelige?

Det er ofte mange spørsmål knyttet til hvordan import av donorsæd organiseres. Mange opplever at det er vanskelig å orientere seg på egen hånd på internett. Enkelte klinikker overlater bestilling og betaling av donorsæd til parene selv. – Vi opplever at mange ønsker hjelp til nettopp dette. Ved Spiren er vi derfor behjelpelige med kontakt med de danske sædbankene for bestilling, betaling og transport til klinikken. Vi kan også hjelpe til med å reservere strå til flere forsøk dersom man ønsker dette. For noen oppleves det viktig å reservere samme donor til eventuelle fremtidige søsken, mens det for andre ikke er viktig med samme donor. – All forskning viser at åpenhet overfor barnet om dets opprinnelse er til det beste for barnet sier Romundstad.

 

Barn – en god samfunnsmessig investering

Det fødes rundt 60 000 barn hvert år i Norge. Dette tallet har vært stabilt over en lang periode. Det er imidlertid en økende andel som mottar hjelp for å bli gravide. Selv om gruppen er liten, er dette en svært viktig del av befolkningen. – Dette er foreldre med et sterkt ønske om å få barn og som legger store ressurser i å realisere sin drøm, sier Liv Bente. Samfunnsøkonomisk har det lenge vært kjent at barn er viktig for verdiskapingen, og det bør derfor legges til rette slik at motivasjonen for å få barn opprettholdes. På den ene siden er det noen som velger å ikke få barn, noe vi selvfølgelig også har forståelse for. På den andre siden synes vi det er viktig å sørge for at det finnes et best mulig tilbud for de som ønsker seg barn, avslutter Liv Bente Romundstad.

 

Bakgrunn

Liv Bente Romundstad er en av landets fremste spesialister på assistert befruktning med en doktorgrad i infertilitet. Hun har lang klinisk erfaring med å hjelpe par med å få sitt høyeste ønske oppfylt. Både hun og hennes kolleger på Spiren har bakgrunn fra St. Olav Hospital i Trondheim, som lenge har vært en pioneravdeling innen fagfeltet. Liv Bente er gynekolog og daglig leder i Spiren Fertilitetsklinikk.