Bestill time /
Kontakt oss

Eggdonasjon; Hvordan foregår behandlingen?

BIOTEKNOLOGILOVEN tillater nå eggdonasjon i Norge. Vi vet foreløbig ikke dato for oppstart men 1.januar 2021 er satt som siste frist for at behandling med eggdonasjon kan starte. Prosessen med kartlegging kan starte nå slik at mest mulig er klart til behandlingen kan starte.

Eggdonasjon kan være en god behandling for å bli gravid dersom kvinnen ikke har egne befruktningsdyktige egg. Donoreggene kommer fra friske, unge kvinner og donor velges av legen på bakgrunn av fysiske karakteristika. Dette innebærer at kvinnen som mottar donoregget skal ligne donor mest mulig. I laboratoriet vil befruktningen skje ved enten IVF eller ICSI, avhengig av kvaliteten på sædcellene til mannen. Du kan lese om forskjellen på IVF og ICSI her 

For paret som ønsker barn innebærer behandlingen at mannen leverer en sædprøve, og kvinnen gjennomgår en stimulering med østrogener for å bygge opp en fin livmorslimhinne som kan ta imot det befruktede egget. Deretter skjer utviklingen videre som ved en vanlig befruktning. Før man starter behandlingen får man en detaljert plan og grundig informasjon om de ulike trinnene i prosessen.  

  • Trinn 1: Sædprøve
  • Trinn 2: Befruktning
  • Trinn 3: Stimulering av kvinnen
  • Trinn 4: Tilbakesetting
  • Trinn 5: Tiden før testing
  • Trinn 6: Graviditetstest 

Trinn 1: Sædprøve

Før behandlingen leverer mannen en sædprøve som prepareres og fryses ned, slik at den er klar til bruk når donors egg skal hentes ut. Vi befrukter flere egg samtidig slik at man øker sjansen for en vellykket befruktning.

Trinn 2: Befruktning

Befruktningen foregår under stabile forhold i et varmeskap med kameraovervåkning (embryoskop). Den erfarne embryologen kan dermed vurdere om hvert enkelt av de befruktede eggene er egnet for nedfrysing. Denne metoden krever lang trening og tilvenning hos personalet. På Spiren har vi lang erfaring med bruk av Embryoskop og alle befruktede egg under utvikling dyrkes i denne spesialiserte inkubatoren. 

Befruktede egg (embryo) dyrkes i 5 dager før de fryses ned.

Vitrifikasjon/frys: Befruktede egg som er av god kvalitet kan fryses ned. På Spiren benytter vi den mest moderne og trygge fryseteknologien, denne kalles vitrifikasjon. Dette er en metode som stiller store krav til fingerferdighet hos embryologen. De befruktede eggene vurderes individuelt og kan fryses på ulike modningsstadier. Dette er gunstig for paret da tidspunkt for tilbakeføring etter opptining blir fleksibelt og robust.

Etter man har fått embryo på frys kan man begynne å planlegge stimulering av kvinnen for å sette tilbake embryoet.

Trinn 3: Stimulering av kvinnen

For å gjøre livmoren klar til å ta imot et befruktet egg må kvinnen bruke tabletter eller et østrogenplaster som settes på huden og skiftes annenhver dag. Etter 10-12 dager møter man til en ultralyd for å se om slimhinnen er tykk nok og klar for å ta imot det befruktede egget. Dersom alt ser fint ut på denne ultralyden planlegges det tilbakesetting noen dager senere, og man får beskjed om å starte opp med progesteron, vaginaltabletter som settes i skjeden. Medisinene kvinnen bruker skal hun bruke til svangerskapsuke 10+0

Trinn 4: Tilbakesetting

Etter ultralyden får man vite når man skal komme tilbake til tilbakesettingen. Det beste embryoet tines samme dag som det settes tilbake til kvinnens livmor. Prosedyren er smertefri, og gjøres med skånsom hånd av våre gynekologer. Embryoet vil nå kunne feste seg i livmorslimhinnen og utvikle seg videre, på samme måte som etter en vanlig befruktning. Dersom det er flere egnede embryoer, kan de spares til senere og settes tilbake til kvinnes livmor på et senere tidspunkt. Vi setter av medisinske årsaker alltid inn bare ett embryo av gangen.

Trinn 5: Tiden før testing

Etter tilbakesettingen fortsetter kvinnen med medisinene hun bruker, både østrogentabletter/plaster og progesteron i form av vaginaltabletter. Dette gjør forholdene inne i livmoren optimale slik at embryoet skal kunne feste seg.

Bivirkning av disse medikamentene kan være ømme bryster, murring i mage/korsrygg, kvalme, lett hodepine osv. Mange sliter også med økt utflod i denne perioden, det kommer som regel av at rester av vaginalgelen/kapslene skilles ut. Kvinnen får allikevel riktig dose medisin. Skyll gjerne bort restene før neste dosering. Dersom kvinnen får mye ubehag med kløe/svie tar hun kontakt med oss.

Støttebehandlingen vil hos noen utsette menstruasjonen, så det at man ikke har begynt å blø, er dessverre ikke et sikkert tegn på at man er gravid.

Vi anbefaler at man forsøker å leve så vanlig som mulig de 14 dagene man venter på å teste. Man kan gjøre det kroppen er vant til. Vi anbefaler videre at kvinnen unngår alkohol og smertestillende slik som Ibux og Voltaren i tiden før testing.

Noen vil gjerne ta en hjemmetest så tidlig som mulig. Selv om ventetiden føles veldig lang, er det likevel best at det går 14 dager før testing. Det er viktig at støttebehandlingen tas frem til tidspunkt for testing, selv om man kan få en blødning tidligere.

Trinn 6: Graviditetstest

Positiv test

Dersom hjemmetesten er postiv, er kvinnen gravid. Det tilbys da en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 7-8 hos oss på Spiren. Dersom paret kommer langveis fra, sender vi en henvisning slik at ultralyd kan foretas hos egen gynekolog eller på nærmeste sykehus. Se oversikt over noen av våre samarbeidspartnere.

Ved postitv test, skal kvinnen bruke alle medisinene til man er kommet til uke 10+0, vi gir beskjed om hvilken dato dette blir. 


Negativ test

Dersom kvinnen har testet negativt på dag 14 etter innsetting, kan hun stoppe med støttebehandlingen.

Det er ikke uvanlig at menstruasjonen kvinnen får etter et negativt forøk, er litt kraftigere enn vanlig. Noen vil få en blødning før de tester, mens hos andre vil ikke menstruasjonen starte før de har sluttet på støttebehandlingen.


Spontan abort

Noen vil oppleve at de begynner å blø selv om de har testet positivt. Det kan bety at embryoet har festet seg, men at utviklingen har stoppet opp. Kroppen vil da «ordne opp», og kvinnen vil få en blødning som gjerne er litt kraftigere enn en vanlig menstruasjon. Det er ingenting hun har gjort galt dersom dette skulle skje, og det er ingenting hun kan gjøre for å stoppe en eventuell blødning. Ta kontakt med oss om dette skulle skje. Risikoen for spontan abort før uke 13 er ca 15%, omtrent den samme som etter vanlig befruktning.


Avbrudd under behandling

En sjelden gang kan behandlingen bli avbrutt. Dette kan skyldes manglende respons på stimulering, ingen befruktning eller at embryoene ikke utvikler seg. Dersom dere skulle oppleve at behandlingen blir avbrutt vil vi gi anbefalinger i hvert enkelt tilfelle.


Hvor stor er sjansen for å lykkes?

Generelt sier man at sannsynligheten for å lykkes per behandling ved eggdonasjon er mellom 50-60%. Det er imidlertid mange faktorer som spiller inn og det å sammenligne resultater mellom ulike klinikker er vanskelig. Her er det ulike måter å rapportere på som dels ”pynter” på virkeligheten. Selv om eggdonasjon nå er en ny behandling i Norge, synes vi det er viktig å poengtere at vi har veldig mange års erfaring med å befrukte i laboratoriet.

Vår erfaring er at lengre dyrkning til blastocyst og vitrifikasjon gir svært gode resultater. Til tross for dette er det likevel noen trenger er flere forsøk for å lykkes, og vi vil etter hvert forsøk gi tydelige tilbakemeldinger om våre anbefalinger.


Hvem er donor, og hvilke rolle har donor i behandlingen?

Etter norsk lov skal eggdonoren være frisk og mellom 25-35 år. Eggdonasjon i Norge skal være «ikke kjent» og «ikke anonym». I dette ligger det at paret ikke skal vite hvem donor er, det er behandlende lege som velger en donor som passer til paret. Donoren registreres i et sentralt donorregister slik at barnet har mulighet til å spore donor via dette registeret dersom barnet ønsker det etter fylte 15 år. Donor har ellers ingen forpliktelser overfor barnet eller paret, verken juridisk eller på andre områder.