IVF-suksessrater er sjelden så enkelt som det ser ut. Hva som telles som en suksess, og hva tallet er regnet ut fra, avgjør hva prosenten faktisk betyr. Her forklarer vi hvordan du leser et suksessrate-tall, slik at du kan forstå våre resultater og vurdere andres på et informert grunnlag.
Fertilitetsklinikker kan måle suksess på ulike måter når de rapporterer IVF-resultater. Tre vanlige mål er positiv hCG (gir høyest tall), klinisk graviditet (strengere) og levende fødsel (strengest). De registreres på forskjellige tidspunkter i behandlings- og svangerskapsforløpet.
Positiv graviditetstest – hCG
En positiv hCG-test betyr at graviditetshormonet hCG er påvist i en graviditetstest, vanligvis i urin 14 dager etter embryooverføringen. Det er det første målbare tegnet på at en graviditet har startet, men testen sier ikke om graviditeten vil utvikle seg videre. Noen positive tester er såkalte biokjemiske graviditeter, der hCG-nivået stiger forbigående uten at svangerskapet etablerer seg.
Klinisk graviditet
En klinisk graviditet registreres når en fostersekk påvises ved ultralyd, vanligvis i uke 7-8. Det viser at graviditeten har utviklet seg videre etter den positive testen. Dette er det de fleste tenker på som å være gravid. Av de som når klinisk graviditet, fullfører det store flertallet svangerskapet.
Levende fødsel
Levende fødsel registreres når minst ett barn blir født levende. Dette utfallet krever lengst oppfølging. Hele svangerskapet må være avsluttet, og klinikken må ha mottatt og kvalitetssikret opplysningene før resultatet kan rapporteres. Tallet er alltid lavere enn klinisk graviditet, fordi ikke alle svangerskap når frem til fødsel. Internasjonalt, blant annet i USA (SART) og Europa (ESHRE), regnes levende fødte barn som det foretrukne målet, fordi det er det utfallet pasienten er ute etter. Spiren mener det er riktig.
Fordi fertilitetsklinikker kan måle suksess på ulike måter, og beregne prosenten ut fra ulikt grunnlag. Før tall kan sammenlignes, må man vite to ting:
En klinikk viser en suksessrate på 60 prosent. En annen viser 40 prosent. Det er lett å tenke at den første har bedre resultater. Slik er det ikke nødvendigvis.
To klinikker kan altså måle suksess på hver sin måte. Den ene kan vise positive graviditetstester, mens den andre viser kliniske graviditeter eller levende fødsler. Resultatene kan også være beregnet på forskjellige måter: den ene per embryooverføring, den andre per startet behandling.
Begge prosentene kan være riktige, men de svarer ikke på det samme spørsmålet.
Noen ganger kan ett egguttak gi flere embryoer. Ett embryo kan overføres ferskt, mens andre fryses og eventuelt overføres senere. Dersom det finnes flere embryoer som kan brukes, kan flere embryooverføringer gjennomføres uten en ny hormonstimulering og et nytt egguttak.
Dette er grunnen til at resultatet etter én embryooverføring og resultatet etter ett egguttak ikke forteller det samme.
Begge måtene kan være relevante. Hvilken som gir det mest nyttige svaret, avhenger av hva man ønsker å vite.
For den som går gjennom behandling, er det overordnede målet å lykkes med så få behandlinger som mulig. Jo flere gode embryoer som skapes ved hvert egguttak, desto lavere blir sannsynligheten for at det trengs flere stimuleringer og egguttak. Det er dette resultatet per egguttak kan si noe om.
Positiv hCG, klinisk graviditet og levende fødsel kan ikke brukes som om de var tre navn på den samme suksessen. Spiren viser både positiv hCG, klinisk graviditet og levende fødsler, fordi ulike fertilitetsklinikker rapporterer ulikt. Ved å vise alle tre finnes det alltid et tall hos oss som kan leses opp mot målet en annen klinikk bruker.
Vi mener at det vi egentlig bør snakke om når vi snakker om suksess, er et barn. Ikke en positiv test.
Når en fertilitetsklinikk oppgir 50 % suksessrate, må man vite: 50 % av hva? Av alle embryooverføringer, av alle egguttak, eller av alle som startet behandling? Samme behandling kan gi ulike prosenttall, avhengig av hva prosenten er regnet ut fra.
Her teller hver embryooverføring én gang i beregningen. Prosenten svarer på: hvor stor andel av embryooverføringene førte til det valgte utfallet? Behandlinger som ble avbrutt, eller som ikke førte frem til at et embryo kunne overføres, er ikke med. Dette er beregningsmåten vi bruker.
Her følges embryoene som stammer fra én stimulering og ett egguttak. Prosenten kan svare på: hva førte embryoene fra dette egguttaket samlet til? For å beregne dette må både en eventuell fersk embryooverføring og senere overføringer av frosne embryoer knyttes tilbake til det samme egguttaket. Måten kan være relevant når man vil vite om ett egguttak ga mulighet for flere overføringer uten en ny stimulering. Dette kalles kumulativ graviditetsrate og er et godt mål på suksessrater fordi det inkluderer både ferske og frosne embryo fra samme uttak.
Her inngår alle behandlinger som ble startet, også de som ble avbrutt, eller der man ikke kom frem til egguttak eller embryooverføring. Hva som regnes som starten på behandlingen, må være tydelig definert. Prosenten svarer på: hvor stor andel av alle påbegynte behandlinger førte til det valgte utfallet? Siden flere forløp inngår, vil resultatet ofte være lavere enn et resultat beregnet bare blant dem som fikk overført et embryo.
Her følges den enkelte gjennom et nærmere definert behandlingsforløp, for eksempel flere behandlinger eller alle embryooverføringer innenfor en bestemt periode. Prosenten svarer på: hvordan endte behandlingsforløpet for pasientene som ble fulgt? En slik rate krever en tydelig start, en tydelig slutt og tilstrekkelig oppfølging, og betyr lite dersom det ikke samtidig forklares hvor lenge pasientene er fulgt og hvilke behandlinger som inngår.
De fire beregningsmåtene beskriver ulike deler av behandlingen:
| Beregnet per | Spørsmålet tallet svarer på |
|---|---|
| Embryooverføring | Hva skjedde etter hver overføring? |
| Egguttak | Hva førte embryoene fra ett egguttak samlet til? |
| Startet behandling | Hva skjedde blant alle som startet behandling? |
| Pasient over tid | Hvordan endte et definert behandlingsforløp? |
Det finnes derfor ikke én beregningsmåte som alltid er riktigst. Hvilken beregningsmåte som er mest relevant, avhenger av hva man ønsker å vite. Før to prosenttall sammenlignes, må de svare på det samme spørsmålet.
En suksessrate per embryooverføring sier noe om utfallet etter hver gjennomførte embryooverføring. Den sier ikke alene hvor mange embryoer ett egguttak kan gi, hvor mange senere embryooverføringer som kan bli mulige, eller hvilke deler av forløpet en IVF-pakke omfatter.
Når ulike pakker vurderes, er det derfor nyttig å se både på hva som inngår i pakken og på hva resultatene er beregnet per. Det bør være tydelig hva som er inkludert og hva som eventuelt kommer i tillegg, for eksempel kostnader til medikamenter og ekstra ultralydundersøkelser. To pakker med samme oppgitte suksessrate kan likevel dekke ulike deler av forløpet.
Noen lykkes allerede ved første behandling, mens andre må gjennom to, tre eller flere forsøk for å lykkes. Kan raten per embryooverføring da regnes om til en samlet sjanse over flere forsøk?
Ikke uten videre. En prosent per embryooverføring kan ikke gjøres om til en samlet sannsynlighet ved bare å gjenta den samme prosenten flere ganger.
Pasientene kan ha ulike forutsetninger, og embryooverføringene er deler av faktiske behandlingsforløp, ikke uavhengige kast med samme sannsynlighet.
Forløpstall bør bygge på:
Spiren publiserer ikke beregnede kumulative estimater basert på gjentakelse av resultater per embryooverføring.
1. Hvilket utfall vises?
Er resultatet positiv hCG, klinisk graviditet eller levende fødsel?
2. Hva er prosenten beregnet ut fra?
Er prosenten beregnet per embryooverføring, per egguttak, per startet behandling eller per pasient over tid?
3. Inngår behandlinger som ikke nådde embryooverføring?
Et resultat per embryooverføring utelater disse. Et resultat per startet behandling kan inkludere dem.
4. Er ferske og frosne embryooverføringer vist separat?
De skjer i ulike deler av behandlingsforløpet, og gruppene er ikke nødvendigvis sammenlignbare.
5. Hvilken alder brukes ved overføring av frosne embryoer?
Er alderen registrert ved egguttaket, da embryoet ble dannet, eller ved den senere embryooverføringen?
6. Gjelder tallene egne egg, donoregg eller begge deler?
Donorbehandling kan ha et annet aldersmønster enn behandling med egne egg. Dersom gruppene blandes, kan aldersfordelte resultater være vanskelige å tolke.
7. Er IVF og ICSI slått sammen?
Metodene kan være rapportert samlet eller hver for seg. Tall som gjelder bare én av metodene, kan ikke sammenlignes direkte med tall der begge er slått sammen.
8. Hvor mange embryoer ble overført?
Resultater må leses sammen med praksis for enkelt- eller dobbel embryooverføring og risikoen for flerlinggraviditet. På Spiren settes det alltid tilbake bare ett embryo fordi det er gunstig for å redusere risiko for mor og barn.
9. Hvilken periode gjelder tallene?
Et enkelt år kan gi store utslag i små grupper. Tall samlet over flere år gir ofte et mer stabilt bilde.
10. Hvor store er gruppene?
Et høyt prosenttall basert på få behandlinger er mer usikkert enn et resultat basert på en stor gruppe.
11. Mangler det oppfølging?
Dersom utfallet ikke er kjent for alle behandlingene, må det forklares hvordan manglende opplysninger er håndtert.
12. Kan samme pasient inngå flere ganger?
I resultater per embryooverføring eller behandling kan én pasient være representert flere ganger. Det er noe annet enn resultater per unik pasient.
Det finnes ingen felles internasjonal standard for hvordan fertilitetsklinikker rapporterer IVF-resultater, og tall kan ikke uten videre sammenlignes på tvers av land.
Alle godkjente klinikker i Norge er lovpålagt å rapportere sine behandlinger til Helsedirektoratet. Dette er summariske data som gir grunnlag for enkel statistikk, men ikke på individnivå, og det arbeides med å etablere et nasjonalt IVF-register. Per i dag finnes det derfor ingen offentlig norsk tjeneste der resultater fra enkeltklinikker kan sammenlignes. Hver klinikk velger selv hva de viser, hvilket mål de bruker og hvilken tidsperiode de rapporterer for. Derfor må du selv vite hva du ser på. I henhold til publiserte studier ligger norske resultater samlet på høyde med det europeiske gjennomsnittet.
Vi viser observerte resultater for embryooverføringer gjennomført ved Spiren Trondheim i perioden 2020–2025. Resultatene er beregnet per embryooverføring, og viser positiv hCG og klinisk graviditet. Ferske og frosne embryooverføringer vises hver for seg, og fra 35 år brukes smalere aldersgrupper for å vise variasjonen mer detaljert. Bare gjennomførte embryooverføringer inngår i beregningen.
Resultatene sier derfor noe om utfallet etter embryooverføring. Vi viser ikke resultater per startet behandling, per egguttak eller per pasient gjennom et helt behandlingsforløp.
Vi viser også resultater frem til levende fødsel, for perioder der oppfølgingen er komplett og tallgrunnlaget er kvalitetssikret. Fordi levende fødsel krever lengst oppfølging, dekker disse resultatene en kortere periode (2020–2024) enn tallene for positiv hCG og klinisk graviditet.
Et aldersgruppert tall viser hva som er vanlig i en gruppe. Alder har stor betydning for sjansen for å få barn ved IVF, men gir ikke et sikkert svar alene. Eggreserve (AMH), sædkvalitet, forhold i livmoren og informasjon fra eventuell tidligere behandling spiller også inn.
Under behandlingen kommer det i tillegg ny informasjon om respons på hormonstimulering, befruktning og hvordan embryoene utvikler seg. Derfor kan din sjanse være en annen enn gjennomsnittet for aldersgruppen din, og vurderes best sammen med en lege.
Det avhenger først og fremst av alder. Hos Spiren Trondheim ligger andelen som oppnår klinisk graviditet per embryooverføring på rundt 55–65 % for kvinner under 30 år, og synker gradvis med økende alder. For kvinner i 40-årene er andelen vesentlig lavere. Tallene er noe høyere for fryseforsøk enn for fersk overføring. Se suksessrater per aldersgruppe hos Spiren Trondheim.
Husk at dette er gruppetall per embryooverføring. De viser hva som er vanlig i en aldersgruppe, ikke hvor stor sjansen er for deg. Det gjøres individuelle vurderinger hos den enkelte om det skal gjøres fersk overføring eller fryseforsøk.
Fertilitetsklinikker kan måle suksess på ulike måter (positiv graviditetstest, klinisk graviditet eller levende fødsel) og beregne prosenten ut fra ulikt grunnlag, for eksempel per embryooverføring eller per startet behandling. To klinikker kan derfor vise ulike tall uten at kvaliteten på behandlingen er forskjellig. Det er viktig å forstå hva tallene er bygget på, og at pasientgruppene ved ulike klinikker kan variere med tanke på prognosen for å lykkes.
En rate per embryooverføring viser resultatet av ett enkelt forsøk. En rate per egguttak kan samle resultatet av alle embryoene fra samme egguttak, og blir derfor gjerne høyere. Spirens tall for positiv hCG og klinisk graviditet er beregnet per embryooverføring.
I tallene Spiren viser, er IVF og ICSI rapportert samlet. Metodene brukes ved ulike utgangspunkt, og tallene skiller ikke mellom dem.
Ved eggdonasjon følger sjansen i hovedsak donors alder, ikke mottakerens. Eggdonorer i Norge er mellom 25 og 35 år, og suksessratene blir derfor gjerne høyere og relativt like på tvers av mottakers alder. Slike tall kan ikke sammenlignes med rater for behandling med egne egg. Donorbehandling er ikke inkludert i tallene Spiren viser. Forhold i kvinnens livmor og mannens sædkvalitet spiller også en rolle for suksessratene ved eggdonasjon. Suksessratene er høyere fordi eggdonorene i gjennomsnitt er yngre enn kvinnene som behandles med egne egg.
Legg igjen navn og telefonnummer, så tar vi kontakt. Det er gratis og helt uforpliktende.
Snakk med oss om det du lurer på innen fertilitet og assistert befruktning.
Uansett om du tenker på dette for første gang, eller har kommet langt i prosessen.